Hvorfor er det så viktig med aktiv hvile som dyp og meditativ avspenning?

I mine guidede meditasjoner leder jeg deg inn i en dyp og rehabiliterende hvile. En slik hvile stimulerer det parasympatiske nervesystemet og vagusnerven.

Vagusnerven er en av kroppens viktigste nerver. Den er hoveddelen av det parasympatiske nervesystemet, som er vårt innebygde «beroligende»-system som hjelper oss å roe ned etter stress, fordøye maten, senke pulsen og finne balanse. Dette gjør den også svært viktig ved en rekke diagnoser hvor kroppens nervesystem er i overtenning og vagusnerven ofte er underaktiv. Slik som ved:

• Fibromyalgi

• Kronisk utmattelsessyndrom (ME / CFS)

• Irritabelt tarmsyndrom (IBS)

• Posttraumatisk stress (PTSD)

• Angst

• Autonom dysfunksjon / sensitivt nervesystem

Når vagusnerven fungerer optimalt, opplever vi ro, trygghet og bedre regulering av kroppens funksjoner. Men når den er underaktiv eller stresset, kan vi få symptomer som søvnvansker, hodepine, fordøyelsesplager, angst, smerter og utmattelse. Alt som tegn på at kroppen står fast i fight or flight-modus.

Vagusnervens hovedoppgaver

Her kan du se hovedoppgavene til nervus vagus:

• Regulerer hjerterytme og blodtrykk

• Kontrollerer pusterytme og roer stressresponsen

• Påvirker tarmbevegelser og fordøyelsesprosesser

• Demping av inflammasjon gjennom den såkalte inflammatoriske refleksen

• Formidler sanseinformasjon mellom kropp og hjerne

• Stimulering av vagusnerven øker aktiviteten i det parasympatiske nervesystemet – og hjelper kroppen med å gå fra overlevelsesmodus til restitusjon og reparasjonsmodus.

Meditasjon, aktiv og meditativ hvile er en av de tingene du kan gjøre for å hjelpe å stimulere vagusnerven. Og å hjelpe kroppen, sinnet og nervesystemet å fordøye maten, inntrykkene og livet, slik at vi kan ta til oss den næringen vi trenger.

Jeg brenner for å dele og hjelpe mennesker å lande og å lære deg å oppnå disse flyt tilstandene som bygger opp, styrker og gir deg mer kraft, innsikt og balanse i livet. Jeg underviser i egne klasser for mage og tarm og har ukentlige mediasjonstimer med fokus på hvile og rehabilitering

For mer informasjon om klasser, workshops og retreats, ta kontakt,

 <3

Monica 

sacred balance

Drømmeyoga- Hvilende Meditasjon, en reise i ditt indre.

Velkommen til en dyp og transformerende kveld med fokus på indre fred, rehabilitering og en guidet reise gjennom kropp, sinn og sjel.

Denne meditasjonstimen bygger på min filosofi og tar utgangspunkt i Yoga Nidra.

Yoga Nidra, betyr Yogisk søvn, og er en dyp meditativ praksis som er over 5000 år gammel og yogaens mest skjulte skatt!

Den er kjent for å bringe en til en dyp helbredende tilstand og brukes blant annet til traumebehandling. Dette er for deg som ønsker fordelene med en meditativ praksis, uten å meditere hver dag.

Meditasjonen gjøres liggende i en komfortabel stilling.  Jeg veileder deg gjennom en dyp hvile som varer i ca 45 minutter.

Vår tids største utfordring er at vi er konstant pålogget, mobil og teknologien krever mye oppmerksomhet og tar mye energi. Vi lever i en tid der til og med barna blir utbrent. 

Vi trenger tid til å bearbeide og fordøye inntrykk for å vokse. Aktiv hvile og meditasjon er et viktig hjelpemiddel til å ta tilbake kraften din, gi deg tid til å lande og kan hjelpe deg å optimalisere dine styrker og nå dine mål. 

Mer om meditasjonen Yoga Nidra:

Yoga Nidra er en eldgammel, men velkjent yogapraksis. Utøvere sier at den ofte gir umiddelbare fysiske fordeler, som redusert stress, kroniske smerter og bedre søvn, og har potensial til å lege psykiske sår. I likhet med meditasjon kan Yoga Nidra fremkalle en dyp følelse av glede og velvære. Du trenger ikke å gjøre yoga for å gjøre Yoga Nidra, og den er attraktiv for folk som kan føle seg skremt av yogastillinger eller tradisjonell sittende meditasjon.

På sanskrit er Yoga = Enhet og Nidra = Søvn, derav navnet Yogisk Søvn. I denne avslappede tilstanden er du våken og bevisst mens kroppen aktivt hviler,og du ligger varm, myk, og etter hvert som tiden går, blir du guidet gjennom en reise gjennom kroppen.

Intensjonen med Yoga Nidra er restitusjon, og ifølge nyere forskning er avslapning en svært effektiv måte å øke energi eller rehabilitere en sliten kropp og et stresset sinn.

Kroppsskanning og avspeningsøvelser som mindfulness og Yoga Nidra er en aktiv del av enhver toppidrettsutøvers hverdag for å nå sitt høyeste potensiale, så hvorfor ikke gjøre som toppidrettsutøvere, ta deg tid til hvile for å nå dine mål!

Meditasjon med en intuitiv yogalærer.

Jeg har tatt med meg det som jeg synes er viktig og videreutviklet en intuitiv hvilende meditasjon.

I en tilstand mellom søvn og våken og liggende i en komfortabel stilling leder jeg deg ut på en subtil reise gjennom kroppen, sinnet og ditt indre.

En fast praksis kan gi mange uante effekter, og mange forteller om bedre søvn, ro og overskudd. Ikke minst innsikter og kontakt med sitt indre.

Hvilende meditasjon er like effektiv om ikke mer enn yoga og meditasjon, og er fin for alle som ikke kan eller vil gjøre yoga.

Velkommen til en dyp og aktiv hvilende meditasjon som vil hjelpe deg med å åpne dører til mer glede, energi og kraft!

Drømmeyoga - en reise i ditt indre

Velkommen til dyp og meditativ hvile

høsten 2025

Frem til jul holder meditasjonskvelder på Inxhale Yoga & Healing i Bjørkelangen. Dette er en liggende meditasjon hvor vi bruker tid på å synke inn og frigjøre ditt indre språk.

I løpet av kurset kan du avdekke verktøy for å få praktisere sjelens reise selv. Jeg er utdannet yogalærer, og har lang erfaring med intuitiv praksis, healing etc. 

Alle kvelder er unike, du blir guidet gjennom hele meditasjonen. Som klarsynt/ klarfølt og intuitiv vil jeg ta deg ut på en reise som former seg etter den som er i rommet og prosessen du skal igjennom.

Ved å gjøre dette til en fast praksis kan du få mer tilgang og gå dypere inn i deg selv, hente ut svar og praksis. Kurset bygger på yoga nidra - drømmeyoga, og er videreutviklet av min egen praksis og filosofi, enkelt og subtilt inn i kjernen. Gleder meg til å dele dette med deg. 

• Onsdager 20.15

• 60 minutter

• Bjørkelangen

Jeg gleder meg til å dele denne reisen med deg!

Hva gjør vi i timene?

Timene mine er enkle, og jobben min er å støtte deg i å finne din måte å gjøre yoga på. Som yogalærer vil jeg instruere og veilede deg. Hvis du har problemer i løpet av timen, eller du vet at du har utfordringer, spør eller snakk med meg før timen, slik at vi vet hvordan vi kan møte dine behov.

Ta alltid hensyn til kroppen din. Er det noe du ikke kan, ta heller en pause. Du kan ligge og hvile i stillhet. Kroppen din vil fortsatt få mye effekt av å bare lytte til instruksjonene. Det skjer mye bare ved å visualisere.  Fokus er nøkkelen til suksess, så hvis du føler at du ikke holder tritt, eller at du har vanskeligheter på grunn av et kne, en skulder eller en nakke, gir meg et signal eller legg deg ned i Child Pose eller Shavasana. Unngå å gi kroppen din negativ tilbakemelding. Å banne hjelper ikke en sliten kropp. Vend heller det andre kinnet til. I timene mine bygger vi kroppen fra cellenivå med kjærlighet.

Pust

I yoga puster vi mye gjennom nesen. Dette er fordi det beroliger nervesystemet, kroppen og sansene. Hvis du har tett nese kan det være vanskelig og langt fra beroligende. Hvis du er tett og nysgjerrig på hvordan du kan få mer energi, kan jeg anbefale en Neti Pot. Det er ikke bare bra for å holde nesen og bihulene rene. Å skylle nesen stimulerer også slimhinnene og hjelper mot hormonelle problemer i overgangsalderen. Neti Pot er tilgjengelig for kjøp på nett og er enkel å bruke. Hvis du vil ha full effekt, bruk den hver dag.

Hvis du har feber eller er veldig forkjølet med hoste, unngå yoga til du føler deg bedre. Husk at aktiv hvile også er yoga, noe du sannsynligvis har opplevd selv hvis du har vært på Yoga Nidra-øktene mine.

Yogarommet

Yogarommet er et rom for hvile og revitalisering, så unngå sterke dufter og parfymer, slå av mobiltelefonen helt, og ta gjerne med egen yogamatte, teppe og pute hvis du vil. Snakk med rolig stemme og prøv å avslutte alle samtaler før du går inn. Du kan alltid komme et kvarter før økten og snakke, men i rommet viser vi hensyn til andre. I yoga skal vi finne fokus, stillhet og ny styrke, så vi legger til side våre daglige gjøremål i gangen før vi går inn og ruller ut yogamatten vår.

Hensikten med yoga er at du skal føle deg bra, så ta hensyn til dine behov, ikke spis for mye før økten, mat er ikke tillatt i yogarommet, hvis du føler at du må spise, forlat rommet stille slik at det ikke forstyrrer andre.

Når det gjelder mat, unngå tung mat i to timer før økten, yoga stimulerer hormonbalansen og setter i gang prosesser dypt nede, så ta hensyn til denne tiden. Vær nysgjerrig på kroppen din og hva du opplever under økten. Hvis du blir sulten kort tid etterpå, ta gjerne med en frukt og vent med store måltider og for varme, kalde og kullsyreholdige drikker den første halvtimen etter økten. Husk at vi vekker alle sansene, nervesystemet ditt er finjustert, så gi deg selv litt tid til å integrere yogaen, nyt inntrykkene i stillhet og prøv å bevare roen etter økten, for det er i stillheten den store belønningen ligger, og det er først etter at du har hvilt i stillhet i dagene etter økten at den virkelige effekten av yoga kommer.

The eight limbs of yoga, the eightfold path

Yogaens åtte lemmer, den åttedelte veien

Patanjali var en indisk filosof som levde i India rundt Kristi tid. Han er forfatteren av Yoga Sutra, en sentral tekst i yogafilosofi, og Yogaens åtte lemmer. Disse åtte trinnene fungerer i hovedsak som retningslinjer for å leve et meningsfullt liv, med yoga som mål å finne sin mening i livet. Trinnene fungerer som en oppskrift på moralsk og etisk oppførsel og selvdisiplin; de fokuserer oppmerksomheten på helse; og de hjelper oss å gjenkjenne de åndelige aspektene ved vår natur.

1. Yama

Den første delen, Yama, handler om etiske standarder og en følelse av integritet, med fokus på vår oppførsel og hvordan vi oppfører oss i livet. Å praktisere Yama betyr å ikke skade deg selv eller andre. Yamas er universelle praksiser som den gylne regel: «Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg.»

2. Niyama

Niyama, den andre delen, handler om selvdisiplin og spirituelle seremonier. Regelmessig meditasjon, å vise takknemlighet, som å takke før måltider, å utvikle sin egen personlige meditasjonspraksis eller å gjøre det til en vane å ta kontemplative turer alene er alle eksempler på Niyama i praksis.

3. Asana

Den tredje delen dekker asanaer, stillinger som praktiseres i yoga, og de mest utbredte i vesten. I yogisk forstand er kroppen et åndens tempel, og vi bør ta vare på kroppen vår som et tempel, og det er et viktig steg i vår åndelige vekst. Gjennom praktisering av asanaer utvikles vanen med disiplin og evnen til å konsentrere seg, som begge er nødvendige for meditasjon.

4. Pranayama

Dette fjerde trinnet, vanligvis oversatt som pustekontroll, består av teknikker for å mestre pusteprosessen samtidig som man anerkjenner forbindelsen mellom pust, sinn og følelser. Som antydet av den bokstavelige oversettelsen av Pranayama, «forlengelse av livskraft», tror yogier at det ikke bare forynger kroppen, men faktisk forlenger selve livet. Du kan praktisere Pranayama som en isolert teknikk (dvs. bare å sitte og utføre en serie pusteøvelser), eller integrere den i din daglige Hatha-yogarutine.

5. Pratyahara

Pratyahara, den femte fasen, involverer tilbaketrekning eller sensorisk transcendens. Det er i denne fasen at vi gjør en bevisst innsats for å trekke bevisstheten vår tilbake fra den ytre verden og ytre stimuli. Svært bevisst flyttes oppmerksomheten innover. Praksisen med Pratyahara gir oss en mulighet til å ta et skritt tilbake og se på oss selv. Denne tilbaketrekningen lar oss objektivt observere våre lyster: vaner som kan være skadelige for helsen vår og som sannsynligvis vil forstyrre vår indre vekst. Det er denne delen, sammen med Pranayama, som i dag også kalles Mindfulness.

6. Dharana

Etter hvert som hvert trinn forbereder oss på det neste, skaper praktiseringen av Pratyahara rammene for dharana eller konsentrasjon. Etter å ha kvittet oss med ytre distraksjoner, kan vi nå håndtere sinnets distraksjoner. Ingen enkel oppgave! I konsentrasjonspraksisen, som går forut for meditasjon, lærer vi å bremse tankeprosessen ved å konsentrere oss om et enkelt mentalt objekt: et spesifikt energisenter i kroppen, et bilde av en guddom eller den stille repetisjonen av en lyd. Vi har selvfølgelig allerede begynt å utvikle konsentrasjonsevnen vår i de tre foregående trinnene med holdning, pustekontroll og tilbaketrekning av sansene. Selv om vi i Asana og Pranayama blir oppmerksomme på handlingene våre, beveger oppmerksomheten vår seg. Fokuset vårt skifter stadig, og praksisen vår er å finjustere holdningen eller pusteteknikken. I Pratyahara blir vi oppmerksomme på oss selv og fokuserer oppmerksomheten vår på et enkelt punkt, og lengre perioder med konsentrasjon fører naturlig til meditasjon.

7. Dhyana

Meditasjon eller kontemplasjon, den syvende fasen av Ashtanga, er en uavbrutt strøm av konsentrasjon. Selv om konsentrasjon (dharana) og meditasjon (dhyana) kan virke som det samme, er det en hårfin linje mellom disse to stadiene. Der dharana-praksis er fokusert oppmerksomhet, er dhyana til syvende og sist en tilstand av å være oppmerksom uten fokus. På dette stadiet har sinnet blitt rolig, og i stillheten produseres få eller ingen tanker i det hele tatt. Styrken og utholdenheten som kreves for å nå denne stillhetstilstanden er ganske imponerende. Men ikke gi opp. Selv om dette kan virke som en vanskelig, om ikke umulig, oppgave, husk at yoga er en prosess. Selv om vi ikke kan nå en perfekt positur, eller den ideelle bevissthetstilstanden, drar vi stor nytte av all vår fremgang.

8. Samadhi

Patanjali beskriver denne åttende og siste fasen av samadhi som en tilstand av ekstase. På dette stadiet forener meditatoren seg fullstendig med sitt fokuspunkt, derav uttrykket forening = Yoga. Meditatoren vil realisere en dyp forbindelse til nåtiden, sin indre kraft og en enhet med alle levende ting. Med denne erkjennelsen kommer en «fred som overgår all forstand»; opplevelsen av lykke og å være i ett med universet. På overflaten kan dette virke som et ganske «hellig» og vagt mål. Men hvis vi stopper opp et øyeblikk og tenker på hva vi egentlig ønsker oss ut av livet, ville ikke glede, selvrealisering og frihet på en eller annen måte finne veien til listen vår over håp, ønsker og lengsler? Det Patanjali har beskrevet som fullføringen av den yogaske veien er det alle mennesker streber etter innerst inne: fred. Vi kan også vurdere det faktum at den siste fasen av yoga – opplysning – verken kan kjøpes eller eies. Den kan bare oppleves, og prisen for dette er studentens konstante dedikasjon til sin yogapraksis......

"Peace can be reached through meditation on the knowledge which dreams give. Peace can also be reached through concentration upon that which is dearest to the heart."

– Patanjali