VENDEPUNKT

Allerede da jeg begynte på skolen forsto jeg at min måte å se verden på ikke var akseptert og lærte ganske tidlig å krympe meg selv litt for å ikke provosere lærere og medelever. Gjennom mange år følte jeg at jeg satt litt på gjerdet og var et vitne, og jeg fikk liksom aldri helt uttelling for min nysgjerrighet. Heldigvis hadde jeg besteforeldre som elsket å fortelle historier og som hadde levd spennende liv og hadde evnen til å forgylle et lite barns liv med å oversette og det skapte et eierskap til noen av verdens største mysterier og hendelser, jeg elsket historier og i dag elsker jeg å dele historier. 

Min egen families historie har også utviklet meg til å stille spørsmål, være kritisk, og å være villig til å gå en ekstra mil for å få svar.

En annen ting jeg også utviklet var skapertrang, og en kreativitet som jeg uttrykte gjennom teater og dans. På scenen kunne jeg komme i kontakt med og kanalisere følelser og sang som lå langt utenfor mitt eget register, men takket være fantastiske pedagoger fikk jeg mot til å strekke meg.

Det var også i denne tiden at jeg ble introdusert for meditasjon gjennom avspenningsteknikker som body scanning og yoga nidra. Jeg hadde ikke overlevd tenårene om ikke det var for dans og meditasjon, og det ble en daglig praksis i mange år, og som kom godt med den dagen min mor bestemte seg for å ta meg inn som lærling i hennes helseklinikk. 

Aromaterapi

Jeg var på den tiden ekstremt sjenert og at jeg virkelig ikke hadde sansen for mennesker er å ta pent i. Årevis med mobbing og mistrivsel i skolen gjorde at jeg rett og slett hadde mistet tilliten, men min mor sto hardnakket på sitt og slapp ikke unna. 

Jeg gikk en krevende lærlingtid i møte, og jeg var så tømt av energi og slått ut av fysisk smerte at jeg gråt hver gang jeg hadde hatt en klient. En behandling som vanligvis skulle ta 90 minutter varte i 3 timer. En dag fikk jeg bare nok og sa at her gidder jeg ikke mer, så vondt vil jeg ikke ha det.

Moren min som er en meget klok kvinne, tok meg til side og viste meg hvordan jeg kunne stå når jeg jobbet og allerede med neste klient kunne jeg oppleve forskjellen, og hvordan energien bare fløt gjennom meg, inn i klienten og det var som å bli i ett med alt.

Dagene etter var som om jeg endelig kunne se verden uten briller, og jeg husker at jeg gikk rundt og sa, - jeg er våken, jeg er endelig våken. 

Etter dette strømmet det på med klienter som mente at jeg gav de "healing", og jeg, så skeptisk som jeg var fikk bakoversveis, og synes rett og slett at det der med healing bare hørte helt skrullete ut, og forsøkte å få temaet ut av verden.  

Jeg leste alt jeg fant om aromaterapi, anatomi og eteriske oljer og gikk utdannelser innen anatomi og øreakupunktur. Jeg hadde fullt opp, men opplevde å ha enormt mye energi og kraft og var endelig veldig fornøyd med å ha havnet på rett hylle.

Da min mor dessverre pådro seg en skade, fikk hun legge ned klinikken, og livet tok en brå vending da jeg skulle finne en ny plass i den "virkelige" verden.

Utmattelse ble en ny start

Det skulle mye jobb, hard belastning og en rekke år med ansvar for barn, studier, frivillig arbeid og fallerte forhold til før min kropp sa stopp. I den virkelige verden hadde jeg glemt hvor tøft det er når man ikke gir energien rom til å flyte fritt og det satte sine spor. I 2008 fikk jeg tilbud om en ME diagnose og jeg benyttet anledningen til å ta full retrett.

Fleip til side, jeg kom meg ikke ut av sengen, men ble oppfordret til å dra til India og gjøre yoga, jeg som ikke kom meg ut av senga og opp i andre etasje for å spise lunsj synes India var et ganske drastisk og urealistisk mål, men det sådde et frø. 

I årene som gikk fikk jeg testet meg selv, jeg hadde mistet alt, jobben, helsa, mitt sosiale liv, normal omgang med samboeren og barna. Jeg ble mer og mer isolert og levde et liv med fullt fokus på aktiv hvile og diett.

Av natur er jeg født med ekstremt mye energi, og har et ekstremt høyt tempo, noe som gjorde at jeg kunne ta på meg ekstra mye ansvar og det var aldri et nei fra meg. Jeg møtte sykdommen med samme innstilling og når alle leger og eksperter sa at jeg skulle gå hjem og hvile, så var det som å få  et spark i solar plexus.

Tiden som syk ble derfor en fulltids-forskning for å finne svar. Jeg søkte svar på hvorfor jeg ble syk og hva jeg kunne gjøre for å bli frisk. Jeg var vant til å ta ansvar for min egen utvikling og eget ve og vel og gikk ikke av veien for å være ganske hard mot meg selv. Jeg er ganske analytisk anlagt, på godt og vondt, men det er det som bragte meg hit jeg er i dag.

Operasjon India

I 2012 havnet jeg i India, og hele reisen dit og etterpå ble min egen versjon av "Eat,  Pray,  Love". Jeg hadde ikke lest boka, men ble fortalt at  mitt liv var som klippet ut av handlingen, og da jeg senere så filmen skjønner jeg hva folk mener.  India endret alt, og med det jeg vet i dag, og tenke på hva som kom i kjølvannet, er jeg ikke sikker på om jeg hadde turt å dra. Reisen ble en katalysator og et stort fraspark fra mitt gamle liv. Jeg forlot min trygge havn, kastet loss fra samboeren og før jeg visste ordet av det raste alt igjen. 

Yogalivet

Jeg hadde da utdannet meg og jobbet fulltid som yogalærer, og  sommeren 2013 føltes som om jeg skulle brenne opp. Alt arbeid og alle lag jeg hadde skrelt av siden jeg begynte å studere meg selv i tenårene fikk enorme konsekvenser fysisk og mentalt. Jeg ble mer og mer transparent, vekten raste. Jeg balanserte mellom en enorm frihet og dypere søken, samtidig våknet det en ekstrem eksistensiell sorg i meg. En sorg som ikke var ny, men kom tilbake med en enorm bølge og kraft. 

Ny start med ny energi

Jeg tok med meg dette enorme savnet inn i min meditasjon og daglige praksis, og en dag under en lunsj med en venninne delte jeg mine tanker med henne og hvor bekymret jeg var for at dette skulle gå utover min datter som den gang var 13 år. Min venninne, revisoren og den mest jordnære jeg kunne tenke meg, svarte, er ikke din datter indigo da? INDIGO? Jeg som var allergisk mot alt som hadde med engler og New Age fikk telle til ti og ta meg alvorlig sammen, men jeg fulgte opp det hun hadde sagt hjemme. 

Jeg googlet indigobarn og kom inn på den offisielle hjemmesiden til AuraTransformasjon™ i Norge og visste med en gang at dette må jeg gjøre.

AuraTransformasjon™

Jeg har alltid hatt mottoet, gå til kilden, fant en lærer inne AT og iløpet av  en uke var jeg på plass på hennes kontor, fikk lest av energien min og kjøpt en obligatoriske bok jeg måtte lese før  en behandling.   Jeg leste hele boken på 2 dager. Jeg som avskydde selvhjelpsbøker, prat om Auraer og indigo og krystaller, møtte en helt ny verden, men mest av alt følelsen av at jeg ikke gjør en AuraTransformasjon™ så dør jeg!

I månedene etter ble det veldig synlig hvem som levde på min energi og hvor villig jeg hadde vært til å gi den bort. Jeg dro til meg alt jeg trengte å se, jeg hadde gitt så mye i så mange liv at det finnes like ingen grenser for hvor mange som oppsøkte meg for å få en smak, og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Samtidig tok min rolle som yogalærer en helt ny retning, jeg slapp all spirituell tilnærming som lærer og fokuserte kun på kroppen, og det ble ganske tydelig at jeg måtte utvikle en annen måte å undervise på som ivaretok min energi samtidig som alle de andre fikk sin plass til å utvikle seg. 

“Ny Aura og ny Dharma”

Jeg fikk mer og mer spørsmål om jeg kunne hjelpe, folk ringte, sendte meg mail og oppsøkte meg og ba om  hjelp, og med om sine avdøde slektninger og avgjørelser i fremtiden. Det ble så mye at jeg skjønte at det måtte en endring til, kort sagt jeg utdannet meg til Auraformidler. 

Dette åpnet mange dører og i 2013 jobbet jeg fulltid med veiledning og yoga. Dette førte meg til Sverige og tilbake til røttene. Frem til 2019 pendlet jeg og jobbet med klientbehandlinger i Oslo og Eskilstuna. Jeg elsket å jobbe med energi og å dele det med verden. 

I tillegg til AuraTransformasjon ™ var det full rulle med Workshops, Sacred Balance - Stille Retreat, veiledning, blogging og podcaster og foredrag om energiarbeid.

Tilbake til Norge, covid 19, et sannhetserum

2019 startet med at jeg flyttet tilbake til Norge. Mai ble jeg dyttet av sykkelen midt i Oslo sentrum og brakk høyre arm og slo opp en menisk skade i kneet på samme side. Jeg karret meg på bena med armen i fatle, drev pop-up- butikk hele sommeren, og jobbet med yoga og meditasjon i barnehage. Flyttet mitt fokus fra yogaklasser til forebygging og jobb i barnevernet.  For en som tar alt inn som en svamp var dette dråpen som fikk begeret til å renne over.  Etter flere forsøk med å finne en ny retning, møtte jeg veggen. Jeg gikk rett til bunns og da jeg trodde jeg var på vei opp kom Covid.

Som sykemeldt, var nedstegning et sårt pusterom, og i starten var det godt å få jobbe med kunst og skrive og få tid til å utvikle sider jeg ikke hadde hatt tid til før. Jeg illustrerte en bok, hadde noen få klienter, men formen kom ikke tilbake. 

Det åpnet heller opp for det arbeidet jeg aldri hadde fått hjelp til å ta, og ble starten på en tøffere reise gjennom helsevesenet enn jeg var forberedt på. Igjen mistet jeg meg selv, min identitet og evnen til å ha klasser. Skammen, det at jeg ikke klarte å holde ut og holde det gående var verst. 

Jeg trodde jeg kunne ta en omskolering, men Nav ville noe annet. Etter et antall møter og utredninger, ble jeg satt på venteliste for en ny runde med ME utredning. Og 12 år etter forrige gang og etter mange år hvor jeg ba om hjelp, kunne de endelig konstatere jeg hadde ikke ME , men en ubehandlet komplex ptsd.

I en verden som var stengt var plutselig det å ha PTSD “innafor” og mer akseptert å snakke om, men etter et helt liv med feil hjelp. Det ble likevel et langt stykke å gå og ta livet tilbake. Det var som å bli strippet naken, alt jeg lærte var symptomer og jeg følte meg ødelagt, det var skremmende, vanskelig å bli så bevisst av hvilken skade kompleks ptsd kan ha. Jeg ville ha løsninger, jeg ville ut, jeg ville leve. Det var jo ikke min feil at jeg ble nektet hjelp da de serverte ME diagnosen i 2010. Det var bittert å kjenne på at jeg hadde mistet så mye tid.

Men mitt i dette hadde jeg kun meg selv å fokusere på dedikert arbeid, terapi og kurs, tårer, sorg, sinne og nederlag, kamp og vilje har lært meg å puste igjen. Jeg måtte inn i det mørkeste mørke, og jeg fikk erfare å være på «den andre siden» og være mottaker av behandling. Her fikk jeg se hvordan yoga og mindfulness har fått innpass i det offentlige. Det var sårt, og litt bittert at jeg ikke kunne, men også at andre skulle lære meg å puste, men smerten ga meg enda mer kraft til å bite tennene sammen. Jeg måtte finne min vei gjennom og da jeg begynte å utforske på nytt, kjente jeg at spiren begynte å gro, men flammen trengte luft og tid. Og jeg måtte  bli en ” vanskelig pasient” for å få hjelpen jeg hadde krav på, det ble den viktigste medisinen av alt.

De siste 2 årene av reisen ble det nye yoga certifiseringer og studier på Blindern, det var godt å lære det jeg har erfart og undervist utenfra. Jeg måtte opp i et fugelperspektiv for å forstå denne verden jeg var en del av, se det utenfra for å slå meg til ro og gi slipp. Objektivt og uten noen plan om å vende tilbake til dette. Kun for å lære. 

En sirkel er sluttet

Endelig kan jeg ta meg selv på alvor. At jeg kan undervise igjen kom som en overraskelse, det kom ved å gi slipp, I dag kan jeg møte yogaen og min egen intuisjon fra en helt annen dybde og trygghet. Det er beviset på at man må til bunns for å gi slipp . Jeg vet at jeg ikke kan kjøre tanken tom som før, men yogaen er og blir en del av meg og skal deles.

Intuisjon 

Det har også blitt klart at etter å ha lagt dette på hylla for å gå inn i min egen helbredelse har det kommet sterkere tilbake at jeg må ta den intuitive delen av meg på alvor. Tyde drømmer, med meditasjon, ta i mot beskjeder og lese energi gjennom min egen kropp og indre syn er noe jeg skjønner må brukes. Etter å ha dyttet dette til siden er tiden inne for å ta fatt. 

 Det intuitive lyver ikke, og det er noe jeg jobber med daglig.

Hva med deg?

Nysgjerrig på å jobbe med meg, trenger hjelp med energiarbeid eller vil bestille en time for en veiledning?

Starte å åpne opp din egen intuisjon og kraft ved å være med på yoga & dyp intuitiv avspenning? Send meg gjerne en mail,så tar vi det derfra. Jeg gleder meg til å høre fra deg , hjertelig hilsen fra Monica